Vinterdepresjonar i hybelkaninland

Her i hybelen e me skjønt enige om at hybelkaninar burde gå i dvale. Der e kaldt, mørkt å ufyse, å ex.phil. e langt kjedeligare enn de burde ha lov te. I et hi e der varmt å godt å koooseligt, å adle hybelkaninar (å katten) trenge varme, godhet å koselighetsfullhet. Altså: Me går i hi!

Me sko jaffal ønska de. Men den gang ei. Jeanett må kjempa seg ud, dag itte dag, i kulden, for å komma seg te skulen...... (-Kor mange prikkar, Jeanett? -De e sikkert nok nå.)

I plassen lage me hybelen om te et lide (eller halvstort, alt ittesom) hi. Puder, tepper, varme i ovnane, forsyningar i Kilby å i madbuå (vaskebuå, tomflaskebuå, oppbevaringsbuå – kjært barn har mange navn), å 7th Heaven. De hjelpe. Dessverre finne skulebøgene veien inn i hie og. Her har me matte, ex.phil., innføring i kristendommen, IKT, ex.fac., IT å allmenn religionskunnskap om enaen. De e någe herk. Me bare nevne de. (-Me nevne egentligt ganske mye. -Me jørr de)

// ← Sånn skrive ein kommentar i IT. Bare så dåkk vett de.

Ellers har Sigrid våre i Ålesund, å lagt seg te alt for goe madvaner – på Sunnmøre har di nemlig mad eller kaga cirka aenkver time. Me e sånn sett heldige i å me at de va Sigrid så va der å ikkje Jeanett – hu hadde antagelig dødd av de. Hu holdt seg heima å gjorde ex.phil. å hadde besøg.. (-Kor mange prikkar ska der ver der? -Ikkje for mange.) (-Oi, eg glømte kommentar-slæsjane. Her e di: //) (Der ska nemlig bare ver på begynnelsen av kommentaren. Me vett ikkje HEILT koss me kan veda at kommentaren e slutt då. Jeanett trur at di kanskje kan ver fargekoda.) (-Eller så vare di bare ei linja. -Hysj nå, eg likte fargekodeideen. That's my story and I'm sticking to it.)

Vinteren her kan for så vidt minna litt om vinteren heima – bare at nå sammenligne me vinteren så e her nå me vinteren me kanskje kan ha heima i desember/januar – viss me e ”heldige”. Nå har di fillen meldt minusgrade framøve og. De jørr Sigrid litt (-Sigrid, du har ein kamel me smilefjes på) Kor va eg nå? Jo, dette me minusgradene jørr Sigrid litt bitter forde hu myssta ein av hanskane sine ein plass på Sunnmøre, sannsynligvis på Moa-senteret. Jeanett e åg litt bitter forde hu må gå me dobbelt lag me kler på heile kroppen. (-Jo, takk for de mentala bilde.)

Koss har me de? Me e slæsji – trøtte å sledne å vanvittig leie av ex.phil - å me har heilt klart vinterdepresjonar. (Sjøl om Sigrid fekk Helge te å skriva slutten av sin forrige ex.phil. oppgave – hysj!) (Så folk bør egentligt beygnna å bli litt bekymra, i å me at me e vinterdeprimerte.) Me håbe å komma sterkare tebage, men viss me ska få te de trenge me oppmuntring. Viss någen for eksempel har ein dagslys-lampe, eller snob di ikkje trenge, eller någe aent oppmuntranes så vett dåkk adressen – send i vei!

(Som minne meg om ein aen ting:) BITTERHEDENS STEMME! Sigrid har ikkje fått post på øve ei vega, å då va de Amigos! Skjerpa vede, folkens! Me vil ha post! (-Ikkje at me e så flinke å senna post te di andre, egentlig. -Kjeften, Jeanett, de va kje poenge her.)

Viss dåkk sende oss post kan dåkk få ein søde katt så krølle seg samen på sengå di i julaferien, å mjaue å holde deg me selskab. Hu e græli søde, love deg. (De kan Jeanett skriva onna på.)

Ellers e alle typar oppmuntringar i denne tonga tiå veldigt velkomne, ikkje bare post, me e slæsji å trenge støtte!

(-Va de alt? -Eg trur de. -Javel, då seie me de.)
(-Nei, ein ting te, eg har glømt någen kommentarslæsjar: /////////////////////////////////////////)

Så vet vi det.